Soldater og redelig Sjømenn - Frode Nyvold

Visetekstene peker av og til på ei lokal forankring, men gir samtidig et inntrykk av at mange av disse visene har vært på reise. Noen er typiske skillingsviser. Vi finner innslag av utenlandsk påvirkning. Språket i visene er derfor ikke standardisert, her kan vi høre både dansk, svensk og ulike norske dialektformer i samme visa.

Tekstene kan stå som allmenne uttrykk for folkelig kultur, norsk eller utenlandsk.

Både tekst og melodimateriale er lite brukt i dag.

Noen av våre kilder var sjøfolk og anleggsarbeidere og andre var spelemenn og underholdere. Av og til har de mer eller mindre vært alt av dette, noe som kanskje avspeiles i tekstene. Kildene er ikke bare menn - også kvinnelige tradisjonsbærere er representert.

Takk til kildene og takk for at dere sang! Takk også til Harald Knutsen ved Agder folkemusikkarkiv som har hjulpet meg til å få høre flere av disse kildene og som overtalte meg til å lage denne CD-en!

Takk til alle som har støttet opp! Takk til Etnisk musikklubb og til produsent/musiker Leiv Solberg! Takk til Lucy Moffatt for engelsk språkvask!

 Akvarellene er malt av faren min, Frode Nyvold, til forskjellige tider. Pappa var ivrig maler på fritida. Motivene var alltid fra fødebyen Farsund og omegn. Han malte gjerne etter tegninger han hadde gjort da han var ung (17-18 år) og fant nye motiver på sine eldre dager.

Musikerne

Gruppa «Five Men in a Boat»  består av Didier Oliver, Frode Nyvold, Richard Burgess, Emmanuel Pariselle og Gabriel Fliflet (se bilde).

Jeg bodde i Sør-Frankrike i perioden 1974-76. Jeg studerte lokal folkemusikk og visesang brukt i politiske bevegelser. Didier og Emmanuel var en del av folkemusikk- og gatemusikantmiljøet jeg ble kjent med på denne tida. I dag er de kjente utøvere i hjemlandet og internasjonalt.

Jeg lærte mye av dette miljøet og det har preget min måte å bruke stemmen på. Jeg begynte også å spille torader her.

Samarbeidet med Gabriel og Richard ligger nærmere i tid, men også disse to har gitt meg innsikt i samsangens gleder!

Didier fortalte meg engang at han og jeg tilhører «De glemte sangers forening». Didier har en særpreget stemme jeg beundrer.
Denne gangen kan du høre bassrøsten hans i koret.

Da jeg kom hjem fra Frankrike var jeg for alvor blitt nysgjerrig på norsk folkemusikk og begynte i Laget for folkemusikk i Oslo.

I folkemusikkmiljøet i Oslo traff jeg etter hvert Ånon Egeland og Leiv Solberg. Vennskap og samarbeid fulgte. Kort sagt: Jeg har lært mye av disse to.